I am still alive.

I live without time. But this night is special. Time is important now. I’m looking at the calendar on the mac. It shows 9th June. It’s 2 o’clock at night. In a day I will be 43 years old. Marit Larsen’s version of “Our Best Day” goes on repeat. The day today can be our best day. For just hours ago I was far down, could not think. What was the meaning of this life? Why am I still alive? What is the point? The tears roll. Red wine in a small milk glass. Greek. I’m in Santorini. One of the world’s most beautiful places – with powerful energies – that gives me peace. I’m here for a reason.

With the diagnosis of incurable cancer nothing is a matter of course. But is actually something a matter of course? Life is happening to everyone. Something you planned so carefully, suddenly you did not make it anyway. You meet challenges, sorrow and happiness, all you can do is live. Not only exist, but live, now. I do not wanna waste time. Today I took a decision to shut down all my social media. Likes and sharing, comments, follow up, be on … I can not do it anymore. But I thought if I was just seen, if many enough saw the things I had to offer – I would be able to do much faster what I’m really here for. Everyone will be seen. The competition is fierce.

To live in confidence. For life to give you whats best for you, it can be challenging, sometimes I wonder if life has not given me enough now. Have you ever thought about it? When life gives you lemons – then make lemonade – is a saying. It’s sometimes a real challenge to make that lemonade! But I still have confidence that I’m not done – I’m not half way even! I’m still alive. Yes, that’s not a matter of course. Imagine you’re completely healthy – and within a week you have not only breast cancer, but it has spread to the lungs. 8 tumors. Nothing to do. Removing a breast. Chemotherapy. Hope for the best. At worst, half a year left to live.

2013. Still going strong. Focused. Photo: Christoffer Robin Jensen.

I have 3 children. One studies and the other 2 live with their father in Norway now. It is also a problem for some people that  the father has the main care for the children. I have other things to think about then what other people say. The children should have a mother who lives. How can we trick the cancer? Can we live long with such a serious diagnosis? What is it that really helps? How far have we actually come in 2018? Have you heard of someone who has experienced miracles? Yes not only in cancer but other diseases – it looked like all hope was out, so suddenly something happened …

I am realistic – I expect miracles. Wayne Dyer.

It’s hard to understand for outsiders – but let me explain as easily as possible. I am a spiritual action guide. I follow the spiritual and combine it with action of years with tranformational coaching. Only meditation does not work. Only action does not work either. The combination is powerful and provides changes. That’s why I’m here in Santorini, and here will the center of happiness – Hjørdissenteret be. A place where people can come for transformation. For happiness. To take care of yourself. To change something in their life. The faith in the center keeps me alive. I realized that tonight. I remember Tony Robbin’s words many years ago – “I am the why guy”, when you know why you’re doing something, it’s easier to complete and meet the days. Also those days where I wonder the meaning of living. The center will contribute to a difference for many people.

It’s time to focus on the center. Yesterday I read the book “I’ll Tell You My Secret” – and stopped by these words:

The solution is often somewhere else than you think. Petter Stordalen

It takes a long time to create a center, says the logic ones. Time. The universe delivers when it is ready, says the spiritual ones. Patience. Imagine if this is the case – that the center can be created quite quickly! It’s my dream. For helping others. My big dream in this life. To realize Hjørdissenteret (Hjørdis is my grandmother, read this blog about it). It’s not just about the center – but everything that will flow out of it, if people are somewhere else in the world and need help to change their story … it’s limited how many can come here, but oline we can reach many many more. I’ve been working online for a couple of years now, and that’s great! But my why faded, the center I’ve seen “since” I was 15 years old when I read about Greece in my theater book, I became 42 years before I left and it was all clear to me. Now I’m soon 43, and I hope the dream of Hjørdissenteret can speed up. It is important to have a physical place, a place where people can meet face to face. Be there. Present. In the moment.

Do you want to be one of those who support Hjørdissenteret? Then you can help by purchasing one of my online products HERE. Or if you just want to donate an optional amount – click HERE. All contributions are most welcome and will help on the way to realizing the center in Santorini!

 

SHOP&SUPPORT
DONATE

***********

Norsk – Jeg lever enda 

Jeg lever uten tid. Men denne natten er spesiell. Tiden er viktig nå. Jeg ser på kalenderen på macen. Den viser 9.juni. Klokken er 2 på natten. Om et døgn blir jeg 43 år. Marit Larsens versjon av “Vår beste dag” går på repeat. Dagen i dag kan bli vår beste dag. For bare timer siden var jeg langt nede, kunne ikke tenke klart. Hva var egentlig meningen med dette livet? Hvorfor lever jeg enda? Hva er poenget? Tårene triller. Rødvin i et lite melkeglass. På gresk vis. Jeg sitter i Santorini. Et av verdens vakreste steder – med kraftige energier – som gir meg ro. Jeg er her av en grunn.

Med diagnosen uhelbredelig kreft er ingenting en selvfølge. Men er egentlig noe som helst en selvfølge for noen? Livet skjer for alle. Noe du planla så nøye, plutselig så ble det ikke slik likevel. Du møtte på utfordringer, sorg og glede, alt du kan gjøre er å leve. Ikke bare eksistere, men leve, nå. Jeg vil ikke sløse med tiden. I dag tok jeg et valg om å slå av alle mine sosiale media. Likes og delinger, kommentarer, følge med, være på… jeg orker ikke mer. Men jeg tenkte at hvis jeg bare ble sett, hvis mange nok så det jeg hadde å tilby – så ville jeg klare å gjøre det jeg egentlig er her for mye raskere. Alle vil bli sett. Konkurransen er knallhard.

Å leve i tillit. Til at livet gir deg det du skal, det kan være utfordrende, noen ganger så jeg lurer på om ikke livet har gitt meg nok nå. Har du og noen gang tenkt på det kanskje? Når livet gir deg sitroner – så lag sitronsaft heter det. Det er til tider en skikkelig møkkajobb å lage den safta! Men jeg har fortsatt tillit, til at jeg ikke er ferdig – jeg er ikke halvveis en gang! Jeg lever enda. Ja det er heller ingen selvfølge. Se for deg at du fra å være helt frisk – og i løpet av en uke så har du ikke bare fått brystkreft, men du har fått spredning til lungene. 8 svulster. Ingenting å gjøre. Fjerne et bryst. Cellegift. Håpe på det beste. I verste fall et halvt år igjen å leve.

Jeg har 3 barn. En studerer og de 2 andre bor hos far i Norge nå. Det er heller ikke innafor i alle kretser, at far har hovedomsorgen for barna. Jeg har andre ting å tenke på. At barna skal ha en mor som lever. Hvordan, kan vi lure kreften? Kan vi leve lenge med en så alvorlig diagnose? Hva er det som egentlig hjelper? Hvor langt er vi egentlig kommet i 2018? Har du hørt om noen som har opplevd mirakler? Ja ikke bare i kreft, men andre sykdommer – det så ut som alt håp var ute, så plutselig så skjedde noe…

I am realistic – I expect miracles. Wayne Dyer.

Det er vanskelig å forstå for utenforstående – men la meg forklare så enkelt som mulig. Jeg er en spirituell actionguide. Jeg følger det spirituelle og kombinerer det med action etter årevis med coaching av mennesker. Bare meditasjon funker ikke. Kun action funker heller ikke. Kombinasjonen er kraftfull og gir endringer. Derfor er jeg her i Santorini, og her skal the center of happiness – Hjørdissenteret være. Et sted hvor mennesker kan komme for transformasjon. For lykke. For å ta vare på seg selv. For å endre noe i livet sitt. Troen på senteret holder meg i live. Jeg skjønte det i natt. Jeg husker Tony Robbins ord for mange år siden – “I am the why guy”, når du vet hvorfor du gjør noe så er det lettere å gjennomføre og møte dagene. Også de dagene hvor jeg lurer på meningen med å leve. Senteret vil bidra til en forskjell for mange mennesker.

Det er på tide å fokusere på senteret. I går leste jeg boken “Jeg skal fortelle deg min hemmelighet” – og bet meg merke i

Løsningen er ofte et annet sted enn du tror. Petter Stordalen

Det tar lang tid å skape et senter sier den logiske. Tid. Universet leverer når det er klart sier den spirituelle. Tålmodighet. Tenk om det er slik – at senteret kan skapes ganske så raskt! Det er min drøm. Min store drøm i dette livet. Å realisere Hjørdissenteret (Hjørdis er min bestemor, les egen blogg om det). Det handler ikke bare om senteret – men alt som vil strømme ut fra det, om mennesker sitter et annet sted i verden og trenger hjelp for å endre sin story… det er begrenset hvor mange som kan komme hit, men på nett kan vi nå mange mange fler. Jeg har jobbet nettbasert et par år nå, og det er supert! Men mitt hvorfor bleknet, senteret som jeg har “sett” siden jeg var 15 år, da jeg leste om Hellas i teaterboken min, jeg ble 42 år før jeg dro og klarheten kom. Nå er jeg snart 43, og jeg håper drømmen om Hjørdissenteret kan skyte fart. Det er viktig med et fysisk sted, en base, som også kan møte mennesker ansikt til ansikt. Være der. Til stede. I øyeblikket.

Har du lyst å være en av dem som støtter Hjørdissenteret? Da kan du bidra ved å kjøpe et av mine onlineprodukter HER. Eller om du bare ønsker å donere en valgfri sum – klikker du HER. Alle bidrag er hjertelig velkommen og vil hjelpe på veien mot å realisere senteret i Santorini!